Emely Frantzen
Pappa`s tale i kirken 10.02.2023
Kjære beste umistelige Emely.
- Dette e urettferdig fullstendig brutalt, det finnes bare ikje ord!
- Du ble 12 år, gleda deg å bli tenåring.
- Du fikk et heilt liv, ditt liv Emely!
- Du etterlater et stort tomrom for oss, men utrolig mange fine minner!
- Du va godhjerta og verdens beste tante- te 4 stk
Thea Marie, Otilia, Erica & Kaia!
- Du vil bli dypt savnet av dem også alle ablegøyene du fant på, uansett hvor kjip dag du hadde så lyste du opp når tantungene kom innom,
og ikke minst når dine søsken kom, Alice & Lars Ove.
Emely:
- Du elsket ferier, du fikk oppleve å være i 11. land, ferier var alltid
fantastisk og befriende. Du eide verden når du var på ferie!
- Sørlandet opplevdes befriende for deg, i bilen sørover senket du alltid skuldrer og kunne være deg sjøl!
Emely:
- På fritiden var du travel; å sitte på hesteryggen og stelle hest var rein terapi for deg, dette så mamma & pappa tidlig, du lyste opp når du nærmet deg en hest.
De kjipe tankene eksisterte ikje i stallen.
Du var tøff på hesteryggen, du var ei uredd prinsessa på hesteryggen.
- Du begynte med håndball. Dette var noe som gledet deg.
Når du fikk t - skjorte med Sola Håndball på brystet- ja- då va du så stolt å krye.
Du sa til meg; «pappa eg e ikje så god å skyte ennå men eg vet å bruka
kroppen for å hindre andre, "der e eg goe"!
Emely:
- Du opplevde mye smerte som ingen fortjener!
- Før skolebytte i fjor vår opplevde du å bli mobba *utestengt, *banket & slått. Dette pågikk spesielt fra 3. klasse og oppover...
- Du opplevde å ikje bli trodd eller å bli sett...
Du fikk beskjed om at du sjøl måtte endre deg slik at de andre ville være med deg.
- Du var ikje bygget for å ta igjen når du ble mobbet og holdt utenfor.
- Du ble sittende alene på benken i friminuttene. De voksne «trodde» det var det du ville, for det var det du sa.... «voksne forsto ikje at du ikje ville være til bry»
- Ingen forsto hvorfor du ville sitte i timene på toalettet og selvskade deg når det var vanskelig for deg. Dette var nok etter at «noen» skubbet i stolen din, ingen av de voksne så dette, ei heller når dem passerte deg ved å si stygge ord til deg i voksnes påhør, dette uten reaksjoner.
- En kveld i Mars 2022 måtte vi rundt å lete etter deg!
Vi fant deg i Håland skogen, du ville då ikje leva mer...
- Total endring matte skje- NÅ!
Emely:
- Du ønsket deg bort fra Tjelta.. !
- Du begynte på Skadberg skole mai 2022. 6.A.
For en velkomst, du ble mottatt med åpne armer og trygghet.
- Du strålte av glede; alle vil være med meg; sa du...
- Du fikk et enormt stort nettverk hvor alle ville deg godt.
- Du begynte å bli så trygg at du tilsynelatende hevet deg over at tidligere medelever sendte deg vonde meldinger i ny og ne- helt til det siste.
- Frøken- Maia så deg, alle lærere og voksne så deg Emely, hele 7. trinnet
så deg. For en glede! Mamma & pappa var alltid trygg når du gikk på
Skadberg skole. Nå i 7A.
- Du sa til mamma; «eg tror Maia har meg som ynglingselev....»
- Du var gla igjen!
- Me e glade for at du fikk oppleve at alle rundt deg ville deg godt.
- Du ble hørt, trodd & sett på Skadberg, mange gode opplevelser.
- Med tett god oppfølging av en fantastisk gjeng BUP Sola så vi grønne lys
alle veier, men så skjedde det ufattelige ubegripelige fatale ulykken
likevel; brutalt og urettferdig!
Emely:
Pappa & mamma savne klemmene dine/ smilet ditt/ gleden din/ lune
fine humoren din!
Som du sa i «ny & ne»; «dokk e gamle og dumme, forstår ingenting...»
Me e knuste Emely, men me tar me oss alle de gode fantastiske
opplevelsene me har hatt med deg, du e i hjertene våres for alltid.
Kunne pappa bare spolt tilbake tiden....
Mamma & pappa er super stolt av deg for hva du sto
for- rein godhet i heila deg!
Du ønskte alle rundt deg godt, du så de svakeste- du brydde deg om
dem som var leie rundt deg!
Kjære umistelige snilleste Emely;
Stor stor takk med alle klemmer i verden fra oss alle
for alt du ga oss, kvil i fred Emely te me møtes igjen!
Du e nå vår engel !
Minneord Emely Frantzen
Fredag - 10.02.2023
Sola Kirke
Prest: Wenche Stavseth Viland
Vi er sammen i dag i stor sorg rundt Emely Frantzen sin kiste.
Emely ble født på Stavanger universitetssykehus tirsdag 16. februar i 2010, og de første to årene bodde hun i Tananger med mamma og pappa, Monica og Bengt, og storesøskene Alice og Lars Ove. Emely ble døpt i Tananger kirke den 25.april 2010. I 2012 flyttet familien til Tjelta, og mamma var hjemme med Emely frem til hun begynte på stor avdeling i Høgeholen barnehage.
Emely var ei livsglad jente som liten. Hun elsket å kle seg opp i prinsessekjole og danse rundt både i stuen og ute i hagen. Emely gledet seg til å begynne på skolen. Og med rosa sekk på ryggen begynte hun sitt nye kapittel på Dysjaland skule.
Emely fant seg en god venninne, og Guste og Emely ble kalt «tuppen og lillemor». Men fra 3.klasse begynte det å bli tøft for Emely på skolen. Det ble mer og mer vanskelig for henne å stole på medelever og voksne. Den trygge basen forsvant for henne på skolen, og det ble noen tunge år.
I 2022 uttrykket Emely at hun hadde stort behov for hjelp. Hun klarte ikke lengre å stille opp på Dysjaland og det ble ukentlige kamper og besøk på BUP.
Det ble etter hvert valgt at Emely skulle bytte skole, og hun startet på Skadberg skole den 24. mai i fjor, slik at hun kunne bli litt kjent med klassen før ferien. Skadberg skole tok imot Emely med åpne armer og alle de nye klassekameratene skrev kort til henne før hun startet. Hun var så velkommen og de gledet seg til hun skulle begynne på skolen. Emely ble overveldet og hoppet av glede. Hun klarte ikke helt å forstå alle de positive opplevelsene hun nå fikk. Hun sa at hun nå gjerne hadde fått seg bestevenner. «Alle ville være med meg.» Venninnene gav henne komplementer, at hun hadde så fine øyne. Emely blomstret og nettverket hennes ble stort på Skadberg. Hun begynte på ridning, håndball og gikk litt på klatring.
Selv om hun fikk så mange positive opplevelser, så var det vanskelig å ta alt til seg. Hun fikk heller ikke helt fred på mobilen sin, og stod i en kamp som ingen fortjener å stå i.
Tirsdag 24. januar skjedde det som aldri skulle skjedd, og Emely kjempet for livet på sykehuset. Fredag 27. januar kl. 20:25 sovnet Emely fredfullt og trygt på Stavanger universitetssykehus, med mamma, pappa, søster og bror ved sin side, 12 år gammel – skulle snart blitt 13. Selv om livet til Emely ikke ble så langt, fikk hun likevel et helt liv.
Det var hennes liv.
Og for familie, slekt og nye venner er sorgen, savnet og tomrommet
så ubeskrivelig stort og vondt.
Emely var høyt elsket og vil bli dypt savnet.
«At du er borte fatter vi ei, men dypt i våre hjerter elsker vi deg.»
Vi lyser fred over Emely Frantzen sitt minne.
Thea Marie sin tale i kirken.
Kjære tante Emely…
Ord kan iche beskriva dette ekta mareritte. Dagen eg fikk vita at du lå på sykehuset og kjempa for livet, sank hjerta mitt dypere enn någen gang. Tanken på at eg aldri fikk sei unskjuld og skværa opp med deg, plage meg kver dag. Og at du sko forsvinna e uvirkelig.
I nesten 13 år har eg kjent ei sta, irriterande, morsom og sjønn jenta som har stått for det hu har sagt. Hu har kjempa ein kamp alle ville falt i og hu har komt seg te mål der folk har stått og venta på hu. Men hu hadde desverre iche krefter igjen te å fortsetta.
Og eg sko ønska eg kunne gitt hu alle mine krefter, men det e desverre for seint.
I nesten 13 år har eg dansa, lekt, sunge og dumma meg ut med ei bestevenninna alle sko hatt. Ei søster va det eg konne kalle hu.
Ein sjelevenn e det eg kan kalla hu nå.
Å mista personen som alltid sto ved din side uansett ka dumt valg du tok, e som å mista seg sjøl. Meg og Emely hadde sterke oppturer og sterke nedturer, någe som gjor oss sterkere for hvert skritt me tok. Å se hu blomstra på ny skole, traff hjerta mitt som blink. Og itte alt det vonda hu har måtta gå gjennom, har skolebytte og nye venner vært någe av det besta som har skjedd hu.
Tross uenighetene våre så e eg så ufattelig glad i deg Emely. Og eg vil huska at du va den som holdt meg i håndå når eg iche turte å gå forbi mobbegjengen. Du har fyllt mange hull i hjerta mitt som andre har ødelagt. Og det ska denne jentå ha for.
Tusen takk for nesten 13 magiske år med deg Emely. Eg ska sørga for at du får egen plass i komfen og i bryllupet mitt. Eg ska leva de neste 87 årå, for deg. Så snakkes me der oppe. <3
Alice sin tale i kirken.
Emely, min lillesøster
At eg aldri skal få se deg igjen er uvirkelig og utenkelig.
Eg huske så godt den dagen du kom te verden. Eg va så glad for å få ei lillesøster.
Eg tenkte det va du som kom til å få ein god utdannelse og gjør den «korrekte» rekkefølgen som å leve livet som ungdom, få god utdannelse og hus.
Eg tenkte at det va du som skulle ta over mitt motto, som va å bli «sjefen» til pappa på jobben.
Eg huske du, Thea og Otilia kledde dåkk opp i prinsesse kjoler og dansa. Dåkk levde dåkk inn som om det ikke fantes någen andre.
Ett minne som sitte dypt i meg er fra USA.
Du og jentene sprang ut i regnet. Danset, hoppa og turna. Regnet plaska ner. Dåkk ropte og lo. Plutselig slo tordenværet inn og dåkk sprang inn igjen.
Eg vill takka deg for alle de gode minnene eg har fått me deg. Eg tar deg med videre i hjerta mitt. Eg vill aldri glemma deg.
Eg e ufattelig glad i deg og det rive i hjerta mitt at eg må sei hade te deg nå. Men me ses igjen.